Villsau

 

 utegangarsau,gammalnorsk sau, ursau ,det er mange navn på denne sauen som er opprinnelig er fra vikingtiden i Norge.

Villsauen er opprinnelig en kystsau, som beitet lyngheier og fjellsider.

 Den er like flink å klyve i fjell og berg som geiter, og er slik en bedre sau, enn spelsau og dalasauen.

Når dem blir sluppet på beitet tidlig om våren, løper dem ikke opp der dem var året før, men følger vegetasjonen etterhvert som den vokser ut på nytt.

I fjellet er dem meget vaktsomme, de har ett språk seg i mellom, det merkes tydlig om man kommer nær dem på fjellbeitet: En av dem breker, lavmælt og forsiktig, gir en slaks beskjed som forplanter bak i flokken. Plutselig er hele flokken samlet på stien, og så er de søkk borte.

Når høsten kommer, og været tvinger dem , kommer dem ned fra fjellet, og vil i hus før vinteren. Det er nytteløs å prøve å samle dem før dem selv vil.

Rete mirabile holder hodet kaldt

Når sauen flykter fra rovdyr, vil kropstempraturen øke dramatisk, kommer kropstempraturen over 41 grader, kan det oppstå hjerneskade, mens musklenen tåler varmen litt mere.

 Derfor har sauen en system for å avkjøle hjernen.

I nesen har dem en "radiator", flere lag med kremerformede tynne plater foret og kledt med slimhinne, og fine blodkar.Når sauen puster, går luften igjenom kremmerhuset, og fuktigheten på slimhinnene damper vekk.Varmen til denne fordampningen tas fra blodet, som dermed blir kaldere.

 Dette kalde veneblodet,samler seg så i storevide vener under hjernen, før det går videre til hjertet. Det varem oksigenrike blodet som skal til hjernen, når ikke målet, men ledes i ett fint nettverk,av mange tynne arterier, som alle løper tver igjenom venene, med det kjølige blodet.Anatomenen  gav nettverket av blodkar i denne elegante varmevekslerern navnet Rete mirabile.

Så når sauene løper, bader altså hjernen i kjølevæske. Får sauen ett bra forsprang, løper den altså fra fienden.

 Når rovdyret har løpt så langt at det må stoppe opp, grunnet varem i hjernen, så kan det skje bare meter unna sauen, ..det er bedre å miste middagen enn livet.

Når saueflokken ser at det ikke nytter å springe unna rovdyr, foreks bjørn, danner villsauenforsvarsformasjon med lammene innerst i ringen, mødrenen beskyttende rundt dem,

og værene med de kraftigste hornene ytterst beskyttende for flokken.

 Dette er kun villsauen som har bevart som forsvar av dagens saueraser. De har ingen betenkeligheter med å gå til angrep på foreks. løshund.

De første eksemplar av arten, her på gården.

Men flokken er i vekst, og vi skal etter planen satse på villsau. En spennede rase, i ett rovdyrutsatt område.

 Så langt har vi ikke mistet dyr på beite, selv om bjørn har tatt sau ellers i områdene rundt i nærområdene.

Men ett villsauslakt kommer opp i 13-15 kg, Så lønnsomheten må vurderes før vi satser 100%, så langt er det på prøvestadiet.

 Det er kjempespennende og vi håper ettervært å være skikkelig i gang. Tegninger og planer er på plass, og vi starter bygging av nytt fjøs i 2012

Villsau kjøtt er bedre enn vanlig saukjøtt, har en viltsmak som blir mer og mer ettertraktet.

Sauene kan gå ute hele året, men må ha tilgang på husrom hvis dem føler behov for det. Hos oss går dem inn og ut som dem selv vil, er mest ute, og trekker inn når kvelden kommer,

eller det snør mye. De har ikke problem med kulden, da ulla er beskytter dem. Villsauen feller ullen selv, og man kan egentlig bare plukke etter dem. Noen klipper dem for lettvindt skyld.

Vi har pr i dag i 22 vinterfora , 8 fjorårsalm og en vær. .

  

 

Sauene er flinke til å spise ungskog, bjørk, or, rogn, og selje, de to sist nevnte er favoritt. Sommeren er sauene med på å holde småkratt unna. 

Ferske gode blad gir mange vitaminer og mineraler, samt en god smak på kjøttet. Nå skal denne gjengen få leve noen år, produksjonsdyr, men senere når vi begynner å sende til slakt, vil sauekjøttet være av ypperste kvalitet, å kunne måle seg med annen villsau som har beitet i kystområdene.

Følg oss på Facebook